Når graviditeten blir avbrutt gjennom spontanabort sitter foreldrene ofte igjen med en vond følelse og mange spørsmål. Årsaken til at nettopp du opplevde en spontanabort forblir i de fleste tilfeller ikke oppklart. Fra helsepersonell og familiemedlemmer får man gjerne høre at spontanabort er noe nesten alle kvinner opplever gjennom livet.  Er det egentlig slik at nesten alle kvinner opplever dette og finnes det noen faktorer som øker risikoen for spontanabort?

En spontanabort regnes som svangerskap som går til grunne innen 22. svangerskapsuke. 85 % av spontanabortene skjer i første trimester, altså i løpet av de første 12 ukene i svangerskapet.

Risikoen for spontanabort
Man antar at ca. 30 % av alle påbegynte svangerskap ender i spontanabort. Halvparten av disse vil skje så tidlig at man ikke rekker å finne ut at man er blitt gravid. Aborten vil da oppleves som en noe forsinket og kraftig menstruasjon. Innen kvinnen rekker å oppdage at hun er gravid har risikoen for spontanabort sunket til 15 %. Fra den 6. svangerskapsuke er det mulig å ta ultralyd for å finne ut om svangerskapet er inntakt. En slik undersøkelse er noe man må betale for selv om man ikke har hatt gjentatte spontanaborter. Dette koster gjerne i underkant av 1 000 kr. En slik undersøkelse viser bl.a. om hjertet til fosteret slår. Om alt er i orden i 8. uke er risikoen for spontanabort sunket til 5 %.

Oppsummert kan vi da sette opp følgende tabell over risiko for spontanabort:

• 25 – 30 % risiko fra unnfangelse
• 15 % sjanse fra ca. uke 3.
• 8 % sjanse fra uke 6.
• 5 % sjanse fra uke 8
• 2 % sjanse fra uke 9
• mindre enn 1 % sjanse fra 12 uke.

Vanligste årsak
60 % av alle spontanaborter skyldes kromosonfeil ved fosteret som gjør at det ikke er levedyktig. Dette er en trøst for mange, at spontanaborten kun er naturen selv som ordner opp. 95 % av alle graviditeter med kromosomfeil ender i spontanabort. Det fleste kromosomfeil har ingenting å gjøre med foreldrene.

Risikofaktorer
Det er foretatt en rekke undersøkelser for å avdekke risikofaktorer for abort. Disse spriker noe. Det ser ut til å være enighet om at risikoen for spontanabort øker i følgende tilfeller:

• to eller flere foster,
• ubehandlet diabetes,
• Polycystisk ovariesyndrom,
• høyt blodtrykk,
• alvorlige tilfeller av lavt stoffskifte,
• røde hunder,
• chlamydia,
• mor røyker,
• far røyker,
• mor er over 35 år

Mulige risikofaktorer
Risikoen for spontanabort øker med alderen til kvinnen. En undersøkelse viser f. eks at risikoen for spontanabort er 6,4 % når kvinnen er under 20 år og 41 % når kvinnen er over 45 år.

Om vi ser på resultatene fra enkeltstående undersøkelser  [1], [2], [3], [4] kan vi trekke ut følgende tall. Legg merke til at slike enkelt undersøkelser ikke nødvendigvis er riktige eller nøyaktige.

Risikoen for spontanabort er;

• 200 % større om kvinnen trener mer enn 7 timer i uken.
• 81 % større om barnets far røyker mer enn 20 sigaretter om dagen.
• 73 % større om man ikke bor sammen med en fast partner.
• 72 % større om kvinnen har en BMI lavere enn 18,5.
• 66 % større om faren til barnet ikke er faren til kvinnens første barn.
• 60 % større om barnets far er over 40 år.
• 70 % mindre om man opplever morgenkvalme.
• 50 % mindre ved daglig inntak av frukt og grønnsaker.
• 40 % mindre om barnets far er under 25 år.
• 20 % mindre ved daglig inntak av sjokolade.

Det er gjort flere undersøkelser om inntak av koffein  kan ha noen innvirkning. Resultatene av studiene har ikke vert entydige. En studie viste 50 % økning i risikoen for spontanabort om man konsumerte mer enn 200 mg koffein pr. dag. Andre studier har ikke vist en slik sammenheng.

Nå bør det påpekes at slike undersøkelser alltid bør vurderes med en stor grad av skepsis. Det er langt mer enn en enkeltstående undersøkelse som skal til for å slå fast slike sammenhenger. Legg også merke til at de statistiske sammenhengende ikke fungerer slik at man kan legge sammen to eller flere faktorer og få full effekt av begge.

Årsak og virkning
Menneskehjernen har lett for å konkludere med at hendelser som ligger tett opp mot hverandre i tid også har en årsakssammenheng. Dette er opplagt i mange sammenhenger. F.eks når man skrur på vannkrana så kommer det ut vann. I noen tilfeller er det ingen sammenheng mellom hendelsene selv om disse ligger nær hverandre i tid. Et eksempel på dette er MMR vaksinasjon og påvisning av autisme. Autisme er mulig å diagnostiseres når barnet er i den alderen at det normalt mottar MMR vaksinen. Ettersom det ofte var et kort tidsrom mellom barnet mottok vaksinen og det fikk påvist autisme har noen foreldre vert redd for at det var vaksinen som forårsaket autismen. Forskning viser at det er ingen slik sammenheng.

For mennesker som opplever abort er det naturlig å søke etter hendelser forut for aborten for å finne årsaken. Om man gjorde noe uvanlig eller evt. risikofylt i forkant betyr ikke at dette er årsaken til aborten. En slik kobling mellom årsak og virkning har ført til en flom av velmenende råd og advarsler på ulike forum og blogger. Dette har igjen ført til at mange gravide er unødig bekymret og tar unødige forholdsregler. Snakk alltid med jordmor om du er i tvil.

Hvordan oppdager man det?
Et typisk tegn på at en spontanabort har skjedd er blødning fra skjeden og smerter i nedre deler av magen og ryggen. Legen vil ta to blodprøver med en dags mellomrom for å undersøke HCG nivået blodet. Om nivået synker er dette en bekreftelse på at svangerskapet er avbrutt. Det er også mulig å gjøre undersøkelser gjennom ultralyd. Man får da avklart om det er et levende foster i livmorhulen eller ikke.

Kan man stoppe aborten?
Ved mistanke om spontanabort før 12. uke er det dessverre ingen ting man kan gjøre for å stoppe aborten. Hos de fleste har fosteret verdt dødt en periode, eller at det ikke har blitt utviklet et foster i det hele tatt. Om man kommet forbi 18. svangerskapsuke er det mulig med behandling på sykehus som kan forhindre aborten. Om fødselen skulle starte for tidlig vil barnet ha mulighet til å overleve fra den 22. svangerskapsukeuken. Les mer om sjansen for å overleve som ekstrem prematur her.

Ved omtrent 25 % av spontanabortene finnes rester av fosteret eller morkaken igjen i livmoren og det må det gjøres en utskrapning. Dette skjer på sykehus under full narkose og tar 5 – 10 minutter. Å måtte ha en utskrapning vil ikke forhindre at man kan bli gravid ved en senere anledning.

Ta kontakt med lege eller jordmor om du er bekymret og før du endrer vanene dine.